Ingelin Ida

Jeg tror ingen i hele verden forstår hvor lite jeg faktisk har lyst til å gjøre lekser nå. Jeg har bare virkelig, virkelig ikke lyst. Jeg har ingen motivasjon og jeg tenkte jeg skulle bruke opp inspirasjonen på dette innlegget her.

Alt jeg har lyst til nå er å ta av meg sminken, ta av meg de fine klærne og bytte til noen som verken er kledelige eller fine. Jeg vil spise popcorn og drikke cola. Jeg vurderer også og formulere en mail hvor jeg forklarer at jeg slutter på videregående skole. Så skal jeg flytte til Afrika og bygge skoler og jobbe som lærer der. Også skal jeg adoptere alle barna jeg ser, som vil bo med meg. Det er ikke så farlig at jeg ikke har penger, for i min verden kan man leve nokså godt på luft og kjærlighet.

Jeg trives jo med å ha ting og gjøre, men jeg sliter litt med og finne den mellomtingen.

Jeg har mange bøker jeg heller skulle lest, enn å sitte her og skrive om mennesket i moderne tid.
Derfor skal jeg ta av sminken, re senga, bytte til kosebukse og jeg skal se på boka mi i noen sekunder, for så og kaste meg over leksene!

Dette var tiden når skole ikke fantes og jeg så litt brun ut.
Nå er jeg bleik.

Lurer på når Richard Gere (á 1982) skal komme uniformert og hente meg på jobb?

NÅ er det lenge siden forrige bloggpost! Jeg har bare hatt det så travelt.

Jeg har siden sist vært i Hellas. Det var varmt og fint! 
Og skolen har begynt. Det er travelt og mye og gjøre!
Det betyr jo også at OD er igang selvsagt! Det er travelt og gøy!
Og mitt aller nyeste prosjekt, Kigali Crafts, det skal jeg lage et eget innlegg om veldig, veldig snart :)

Litt synd at min første innlegg på evigheter er kjipern og uten bilder. 
Men nå vet dere at jeg snart er tilbake for fullt. 


HILSEN MEG! 

Jeg er rystet. Jeg er så rystet at det tok meg 7 dager til å i det hele tatt kunne poste noe på bloggen om dette. Jeg har latt tankene snurre non stop, og hele hendelsen har gjort meg fysisk og psykisk uvel. Jeg vet mange andre også føler det slik.

Jeg trenger jo ikke skrive hva jeg snakker om. Oslo. Utøya. Og mannen som ikke fortjener sitt navn nevnt. Jeg kom hjem fra jobb og jeg fikk høre om bomben som gikk av i Oslo. Min første tanke: Eirik, storebroren min. Mamma ringte han med det samme og han tok telefonen og sa "jeg har det bra" en stor lettelse. Men så kommer alle spørsmålene! Hvor ille er det? Hvem? Hvorfor? Hvordan? Sakte men sikkert gjorde nyhetskanalen det veldig klart for meg at det ikke var en liten kinaputt.

Så kommer nyheten. Skyting på Utøya. Det første som slo meg var.. hvem er på utøya? Så tenkte jeg bare på min gode venn, John Magne. Jeg ble så redd, kvalm og ødelagt. Hvis noe skjedde han noe hadde jeg ikk visst hva jeg skulle ha gjort. Jeg snakket med søsteren hans som fortalte meg at de visste at han gjemte seg, men ikke noe mer. En lite lysglimt mellom skyene. Allikevel føltes tiden mellom da jeg fikk vite at han hadde det bra og var på vei bort fra Utøya uffattelig lenge. Heldigvis holdt han seg inne på det rommet han var.

Sov dårlig den natta. Men sovnet til slutt. Jeg la meg den fredagen til nyhetene om minst 10 døde på Utøya. Jeg våknet til minst 80 drept. Det føltes meningsløst og skulle dra på jobb den dagen. Det føltes feil at verden skulle fortsette. Hvorfor skulle en butikk være oppe? Hvem trengte å dra på butikk akkurat denne dagen?

Jeg er en ekstremt følsom person. Jeg har tatt dette innpå meg og har slitt med søvn og bare det og tenke. Jeg klarer ikke forstå hvordan de som var på Utøya og alle familiene har det når jeg har det så vondt.

Hamar hadde fakkeltog mandag den 25. juli. Jeg gikk sammen med Katharina, vi sa ikke et ord til hverandre, det var en nødvendig stillhet. Det var veldig fint, veldig verdi. Jeg fikk grått, offentlig. Sammen med andre. Fakkeltoget hjalp meg virkelig å se et lite lys i tunnelen, hjalp meg og se en vei ut av tåka. Klemmen jeg fikk av John Magne på mandag kommer jeg aldri til å glemme den klemmen jeg fikk av John Magne. Et sterkt møte. Jeg er så ufattelig glad for at han har det bra, er ikke mer å si.

Jeg kan ikke forstå, og kommer aldri til å gjøre det, hvordan en person kan få seg til å tro at dette var nødvendig? Hvordan kan han rettferdiggjøre dette? Hvordan kan han tro at hans meninger betyr med enn  menneskeliv? Han kan skrive så mange tusen A4 sider han vil, det finnes ikke ord som kan forklare meg dette. Unge engasjerte mennesker og uskyldige i regjeringskvartalet måtte bøte med livet for en enkelt manns ekstreme og rasistiske meninger.

Jeg blir lei meg av å lese mange som faktisk støtter opp om hans meninger, ikke drapene, men budskapet. Jeg kommer aldri til å glemme at dette budskapet kostet mange menneskeliv. Dette kommer bare til å gjøre det enda mer uforstålig for meg. Dette burde hjelpe oss alle, også de som har vært blinde, og se hva slike meninger gjør med mennesket. Se hva det gjør med et samfunn. Uhørt.

Det er nå vi må stå sammen. Vise at vi ikke lar oss knekke. Ingen av disse ungdommene, to fra mitt hjemsted, ba om å bli martyrer. Men la oss påvirkes av hvordan de levde sine liv. La oss hedre minnet over dem.

Jeg har snart ikke ord igjen. Jeg har bare ikke ord. Jeg kan ikke begripe hvordan de har hatt det, og jeg skulle gjort hva som helst for å ta det vekk. Slette det fra historien, gjøre det ugjort.

Katharina og jeg har bestilt oss billetter til Kos, Hellas. Vi reiser 13. august og blir der en uke.. Rett før skolestart. Hotellet ligger 200 meter unna stranda, og bittelitt lenger unna by og uteliv! Gleder meg såå mye!!



Det som er morsomt er at i ETTERTID har vi funnet ut at Frida skal på samme sted til samme tid, til og med samme fly! Perfekt sammentreff! OG nå skal Gro-Marlene også bestille seg samme tur!
Jeg gleder jeg meg masse!

Frida og jeg fant ut at  vi bare skal dra denne på byen om noen eklinger prøver seg!


Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive dette innlegget så fort som mulig, men jeg ligger med feber og sterk hodepine, ryggplager, vonde ben, fett hår og sår hals inkl. hosting så jeg har bare ikke fått meg til å gjøre det. Så nettopp at Eline kom meg i forkjøpet, men det har sikkert en million trillion andre bloggere også gjort.

HARRY POTTER AND THE DEATHLY HALLOWS - PART 2... hva skal man si?
Jeg er målløs. Filmen var 100% perfekt. Det er alltids noe småpirk som alltid vil irritere perfeksjonister og ikke minst Harry Potter-fans som meg. Men det er ikke de jeg vil snakke om.... enda.

Denne filmen beviste hvertfall at det helt klart var nødvendig å dele den i to deler. For min del blir de foregende filmene nesten dåtlige, jeg sa NESTEN. De har hevet nivået så veldig, og jeg elsket hvert enste minutt.

Selvom jeg har lest den siste boka opptil flere ganger satt jeg og skalv og var rett og slett nervøs, spent og redd... det er god filmlaging.

For å slippe klaging i kommentarfeltet, ---may contain spoilers after this----

Jeg elsket kampscenen i filmen, hele filmen, hehehe. Jeg var nesten redd det skulle bli rotete fordi alt for mye skjedde på en gang, men det skjedde ikke i det hele tatt.

Jeg som er stor Ron-fan likte hvordan han kom fram i denne delen. Part 2 visste virkelig en ny side av Ron, den modige og mandige og den trofaste. Han er ikke bare en pingle. ...Og vi har jo alle ventet på Hermione/Ron-kysset.

Litt unøvendig og slenge inn et "kjærlighetsforhold" mellom Neville og Luna, men den skal jeg svelge. Hvertfall siden Matthew Lewis(Neville) spilte så sinnsykt bra. Hvis ikke denne filmen nailer han mange flere jobber i fremtiden, så vet ikke jeg.

De eneste "scenene" som kanskje skuffet meg litt var...

...når Voldemort døde. Når jeg leste hvordan han døde spilte det seg av i hodet mitt, akkurat hvordan det skulle være. Slik ble det altså ikke.

"Braket var som et kanondrønn idet heksingene traff hverandre og eksploderte i gylne flammet midt mellom dem, midt i sirkelen de hadde gått opp.(....) I det samme som spaltepupillene i de røde øynene rullet oppover og Voldemort slo ut med armene og falt baklengs. Tom Venster traff gulvet med triviell ugjenkallelighet; en skrøpelig, innskrumpet kropp, to tomme, hvite hender og et slangeansikt som var tomt og livløst"
(lite utdrag fra siste boka, side 670. Hadde desverre bare norsk utgave for hånden)

Ser ikke dere også for dere dette?  hehehhe

Oldstaven. I filmen knekker Harry Potter oldstaven, ulikt fra boka.

"Og så er det denne" Harry holdt opp Oldstaven og så at Ronny og Hermine stirret på den med en ærbødighet han likte dårlig, selv i sin nåværende omtåkede og søvnmanglende tilstand.
"Jeg vil ikke ha den" sa han.
"Hæ?" Sa Ronny. "Er du splitter pine?"
"Jeg vet den har kraft," sa Harry trett. "Men jeg likte min bedre. Så..."
Han rotet i pungen han hadde om halsen og trakk opp de to halvdelene av kristtornstaven, som nå bare hans sammen ved en syltynn tråd av føniksfjær. Hermine hadde sagt at den ikke kunne repareres, at skaden var for alvorlig. Alt han visste var at om dette ikke virket, virket ingenting.
Han la den brukne staven på rektors skrivebord, rørte den med den ytterste tippen av Oldstaven og sa "Reparo!"
Det sprutet røde gnister ut av tippen mens staven hans smeltet sammen. Harry visste han hadde lyktes. Han tok opp staven av kristtorn og føniksfjær og kjente en plutselig varme i fingrene, som om stav og hånd frydet seg over gjenforenigen.
"Jeg legger Oldstaven tilbake dit den kom fra" sa han til Humlesnurr, som betraktet ham med enorm varme og beundring. "Der kan den bli. Hvis jeg dør en naturlig død sånn som Dunkert blir kraften dens brutt, ikke sant? For da er den tidligere eieren aldri beseiret. Og så er det slutt på det"
(utdrag fra side 674)

I mitt hode ga denne lille dialogen meg et bittelite håp om at kanskje en dag kommer det en ny Harry Potter bok, en vagt håp riktig nok, på grunn av J. K Rowlings uttalelser. Men denne staven kan starte et plott til en helt ny historie. Boka gjør det selvsagt fortsatt mulig, og Harry Potter-filmene har laget problemer for seg selv før.

Men nok om Harry Potter for denne gang. Jeg kan nå si at jeg har en ny favorittfilm, helt sikkert!





Ja, jeg vet det. Jeg er dårlig på denne oppdateringa! og ja, enig, siste innlegg handlet bare om meg og hvor stygg jeg var på håret. Jeg burde blogge om dype samfunnsrelaterte og filosofiske temaer, men la meg bare si det som det er. DET ER FOR VARMT! Særlig for ei som sitter med en halvveis feber og ekkel temperatur i fuktig luft.

Du får heller ingen bilder av meg, nok en gang med stygt hår. Det har gått opptil flere dager siden sist jeg gjorde noe skikkelig nyttig. Imorgen skal jeg derfor gjøre litt nytte. Skaffe meg nytt pass, det går ut imorgen. Og jeg skal ha nok en kjøretime.

Men ikke minst så skal Frida komme til meg, og vi skal spille sims. Time etter time etter time.

Så om det går mange dager mellom hver bloggpost kan vel de korte og spinkle avsnittene over her vise at det er ikke så veldig mye du går glipp av heller.

Vi sees når inspirasjonen er på topp!





Idag har jo været vært flott! Godkjent. Jeg har vandret rundt i shorts og jeg har faktisk ryddet garasjen sammen med Sara og Aileen, liten dugnad for russebilen vår. Penger trenger man alltids.

Sånn ser jeg ut etter en slik dag!

Imorgen blir en lignende dag!
Vi skal male russebilen, kosliii!

Også må vi en tur på maxi, bare fordi det er nattåpent! 

 
Nå som det er sommer har jeg endelig tid til å lese! Leeenge siden jeg har åpnet en ikke-pensum eller ikke-bilteori relatert bok! Gleder meg til å lese denne for.. ehm.. 4...?...5..? ..gang. 

Harry Potter blir ikke gammelt.

Denne fingeren er dedikert til det ekle været som ødelegger sommeren min!


Åja! Du lurer kanskje på eksamensresultatet mitt også? TELL FINGRE! 



 Så nå tar jeg så jævelig sommerferie!
Ikveld skal jeg til katharina, og imorgen til Aileen og i det hele tatt! Vi gleder oss!

Her er det lenge siden jeg har vært. hehe.

Jeg ble altså trekt opp til engelsk igår. Det var jo ikke noe stort sjokk, og jeg ble jo veldig, veldig glad.
Jeg sitter altså nå midt oppi engelskforberedelser. Jeg har vært skikkelig rolig, sånn sett bort i fra at jeg ikke er så happy med tema mitt. I "hovedoppgaven" fremføringen min skal jeg snakke om "Bollywood vs. Hollywood" og om hvordan de har utviklet seg forskjellig og blitt påvirket av hverandre. Jeg har gått igjennom det jeg skal si og er ganske trygg på det.

Det jeg er mest nervøs for er del 3 av eksamen. Da skal jeg nemlig trekke en lapp, og på den lappen står det navnet på en novelle, en sang, en bok, et dikt eller en film, dette har vi selvølgelig vært gjennom i løpet av året, så skal jeg ha en 10 mins analyse på sparket. Det synes jeg er litt ekkelt. Man kan jo selvfølgelig forberede seg litt, men det er snakk om så mye lesing, og filmseeing at det er begrenset. Så nå er jeg litt kvalm ved tanken.

Min største frykt: Få et spørsmål jeg ikke kan besvare.

Så nå har jeg tatt meg 10 minutters pause. Her sitter jeg altså, og konsentrerer meg fordi det er nesten vanskelig og skrive norsk, haha, bra det. Jeg sitter og drømmer meg bort i ting som skal skje, ting som skal skje etter torsdag den 17. juni klokka 08:45.

På lørdag skal Aileen feire bursdagen sin(Offisielt var den igår) Gleder meg masse til det!

Skal jeg kreditere Malin Dybvad her? Ja.

Også gleder jeg meg til Harry Potter-premiere. Billettene ble bestilt igår.

Når eksamen er over så skal jeg lese siste boka igjen♥

og ikke minst drømmer jeg om Kreta!!

I need a vacation!!

Ønsk meg lykke til da!